Klanen.no

EngaSang

Som annonsert på nett var en løpeseddel klar til kampen. Intet mindre enn fire nye sanger fikk sett dagens lys, selv om det nok ikke var så mange som hørte dem. Først tenkte jeg at jeg var litt skuffa, men etter å ha tenkt litt på det var det vel egentlig ganske naturlig at de ikke satt som ett skudd fra dag en.

Av: Espen Halseth

Flere linjer med tekst, nye melodier som kanskje ikke alle kunne er vel hovedårsakene. Av de fire gikk den feteste (etter min mening) dårligst.
At det også er den som i utgangspunktet burde være den enkleste finner jeg litt merkelig. Jeg tenker på Kjemp for Vål’enga – sangen. Kanskje ble den ikke starta på de rette stedene, og jeg regner med at denne kommer til å sitte bedre. Litt synd er det også at det blir sunget «Morten Berre klapp-klapp-klapp» når ny sang har kommet skriftlig ut samme dag. Berre fortjener egen sang.

Mål preger som kjent kamper, men det preger også stemninga. Før kampen egentlig hadde starta sto det 1-1 på tavla, litt som XXX – kampen. Jeg opplevde 1. omgang som ganske jevn sangmessig, de nye sangene blir kjørt og gamle slagere trøkker godt. Det er gøy å være på ullevål for tiden, 9 seiere og 2 uavgjort hjemme i år er statistiske data på det vi allerede veit – at vi er verdens beste fotballag.

Verdt å merke seg er at nå går sanger også i pausa. En ivrig gruppe foran og en bak gjør sitt for å holde trøkket oppe, og jeg synes vi har blitt mye bedre på sang de første minuttene etter pause. Jeg husker for en tid tilbake at det gjerne tok litt tid å komme i gang etter pause, men ikke i dag, verken for spillere eller supporter. På 3-1 er vi nybakte verdensmestere, og det føles utrolig godt å være en del av det. Det legges godt merke til når de klassiske trøkke-til sangene etter mål blir bytta ut med f. eks «se der danser vål’enga. Det er gøy å være god. Men i det vi har fått lirka ut nøkkelene av lomma smeller det i feil mål, og når vi blir redusert til 10 mann rett etterpå får selvtillitten ett solid slag. Og etter at dommern hadde fått sin dose med pepper var det til og med noen frustrerte rop retta mot egne spillere. Dårlige vibber fra tidligere sesonger. Man kjefter ikke på sine egne, og den frustrasjonen man kjenner bør holdes inne. Sånt dreper stemning. Syng for laget ditt, ikke syt.

Av andre ting verdt å nevne er at det virker som det er litt uenighet hva angår tempo på enkelte sanger. De som står bak vil gjerne ha med hele feltet, mens en del av de som alltid synger gjerne vil ha litt mer tempo på tribunen. Jeg mener at det bør være mulig å få opp tempo på evighetssangene.

Ellers har sanggruppa byttet navn til EngaSang, for å understreke at dette er noe for alle Klanens medlemmer som vil og kan bidra rundt tribuneliv.