En middels dag på jobben

EngaSang

Vel, en liten spillepause og en konsert senere, og matta på stadion er tilbake til gamle tilstander. Heia NFF.

Av: Henrik Buffon

For å få ut all eder å galle først som sist, kan jeg også slenge på at jeg nå hater seter på feltet enda mer enn tidligere og at jeg drømmer om fulle tribuner og storspill i to hele omganger.

Sånn, da var det gjort, nå skal blåmerkene og skrubbsåra på leggene få gro i fred og jeg skal ta for meg tribunelivet under kampen.

Det var utrolig lett å merke at setene var tilbake på feltet, å jeg skal ikke gi de all skyld for dårlig stemning i første omgang, men noe av skylda skal de få. Vi står ikke like tett og intimt som vi pleier, å folk blir ikke like lett rett med og engasjert som normalt.

Første omgang er vel egentlig et eneste langt gjesp på tribunene, forsangerene prøver og prøver, men resten klarer bare ikke å bidra med hele hjertet når sangene først kommer i gang. Men til deres forsvar vil jeg også si at det blei ikke akkurat spilt opp til fest på banen heller.

I andre omgang skjer det mye mer, å alt dette smitter over i entusiasme på sangfeltet. En stor takk sendes til toer’n som virkelig vet å fyre oss opp når vi trenger det som mest. Da fødes også en masse spontansanger som virkelig svinger og viser at vi fremdeles er å regne som lokomotivet for tribunekulturen i Norge.

Alt i alt kan det vel kampen kort oppsummeres som slapp første omgang, rett over godkjent andre omgang, men vi har mye mer inne enn vi viste her.

Så til slutt en kjapp melding tikka inn på mobilen min etter kamp

Her er sanggruppas offisielle Mos sang:

Mel : lillebrorsangen
”Det kan bare Mostafa og bare bare han,
Det er det bare Mostafa og ingen fler som kan”

Henrik Buffon

Comments are closed.