Klanen.no

EngaSang

Hvordan skal man bedømme det som kanskje er den varmeste, fineste sommerdagen til nå i år på en småkritisk måte? Hvordan skal man bedømme vår tribuneinnsats i en kamp som endte med fem mål og Vålerenga-seier? Hvordan var vi egentlig på tribunen i kampen mot Haugesund søndag ettermiddag?

Av: Kjell Henning Thon

Selvsagt skal vi være fornøyd med 5-2. Men vi skal kanskje ikke være like fornøyd med tribuneinnsatsen i denne kampen med «12900» tilskuere.

Altså kan man i sum si at prestasjonene på tribunen bare i liten grad speilte prestasjonene ute på banen. Selvsagt hadde vi enkelte sanger som gikk lenge, svingte og ga et realt trøkk, men mest av alt hadde vi andre sanger som gikk halvannen gang og mumlet seg bort.

Framfor alt mener jeg at kampen viser at i «de uinteressante kampene» er det hele bredden av Vålerenga-supportere som blir borte. Det er like mange «die-hard» supportere på sangfeltene som mangler som det er barnefamilier på sitteplasser som mangler. Myten om de knallharde Vålerenga-supporterne som ser alt stemmer på en mye mindre del av oss enn vi liker å tro.

Og det virker innimellom som om ganske mange av de som er på stadion i like stor grad er der for å kose og klemme på kjente fra puben, sitte i sola og nyte den enkle sommerlige lykken som de er der for å gi alt for Vålerenga.

Nå tar vi ordentlig sommerferie, og er tilbake med mye mer liv i begynnelsen av juli!