Klanen.no

EngaSang

Enga var ubeseira før kampen mot de påskeskjemte makrellene fra det såkalte blide sørland. Mulig de er så blide fordi de stadig vinner enkeltkamper som til slutt ikke betyr noe. Slike lag pleier å gå i glemmeboken. Mulig de er så blide fordi de etter snart 5 år har sluttet å gnåle om en korrekt offside-avgjørelse.

Av: Henrik Bøhle

Uansett, vant kampen gjorde de. Mange vil nok si det var fortjent også. Vi åpna best, men det var javnt slutt etter under 10 minutter. Derfra og ut første ble midtbanen vår overkjørt på bl.a. junioroppførsel.
Dette er tippeligaen og seniorfotball, gutta! Når det er raskt klikk-klakk-spill som er styrken din, så er det ikke så lurt å stå stille med ballen.

Nær et kvart hundre trofaste hadde byttet ut påskeavslutning og utepils i Oslosolen med gråvær, kaffe og små tribunevarmere. Bedehusforstanderne ønsket oss velkommen med tidenes svulstigste operaklubbsanggreie, og klappere. Klappere? På feltet til de tilreisende. Med reklame for en lokal helt. Fantastisk.

Fantastisk var kanskje ikke stemninga på starten av kampen, men godkjent pluss. Helt klart. Og vi trykka på og økte utover. Selv med mål rett i fleisen var det ingen tegn til å gi opp. Selv om laget ikke helt leverte i første, ble det ikke holdt igjen på noe fra tribunen. Andreomgangen startet bra fra tribunen, og vi unngikk den vanlige dødperioden like etter start. Dog, litt daffere ble det da målene rant inn i feil ende.

Vi gav oss dog aldri, og det var både nervøst og intenst på tribunen. Men sjelden sett så laber målfeiring som etter Strandbergs 4-2. Tror nervene da satt så tjukt uttapå de fleste at det liksom ikke løsna før Mos løp igjennom til 4-3. Den avventende nervøsiteten ble omvandlet til energi. Opp og nedturer på løpende bånd det siste kvarteret. Flott angrepsspill, med kombinasjoner og stikkere. Trøkket fra tribunen var bra i den perioden, eller så var det situasjonen som gjorde at det føltes sånn. Flere av mulighetene vi hadde da kunne med litt hell ha gått inn. Helt til siste målet kommer gir både gutta på banen og alle på tribunen max av det de klarer, man da går også luften ut av ballongene. Bortsett fra speaker og intervjuer på stadion da. Som tar helt av i samme sekund som mannen i rødt blåser for siste gang.
Stadionspeaker skal tilstrebe nøytralitet under kampen, men betyr det at de skal slutte med det i samme sekund som kampen er over?

Allikavel, morsom kamp, bra innsats fra tribunen, hopping nesten helt ut til ytterste mann og med litt marginer helt på slutten hadde vi fått med oss poeng tilbake til byen også.

Under en uke til neste kamp!