Vålerenga – Lyn

EngaSang

Kampen i går starta med et kvarters ”sitt ned og hold kjeft”-aksjon. Både Klanen, Miniklanen og Bastionen gjennomførte på en forbilledlig måte, og i motsetning til det jeg har fått med meg av andre kamper i denne runden, klarte også hovedtribunepublikummet å følge opp forholdsvis bra. Resultatet blei en solid kontrasteffekt i det klokka bikka 15 minutter, og vi dro i gang ”Ingen tråder holder meg”.

Av: Greger Thorvaldsen

Det å sitte og holde kjeft i et kvarter fikk tilsynelatende folk til å kline til og gi alt når vi begynte å synge, og trøkket holdt seg på et brukbart nivå gjennom stort sett hele førsteomgang. Tenk om alle på tribuna hadde vært like pønsje etter å ha sitti og holdt kjeft i et kvarter i pausen. Vips, så hadde problemet vårt med at vi ofte er dårlige i begynnelsen av andre omgang vært en saga blott.

Andre omgang starter brukbart både på banen og tribuna. Luton setter ballen i aluminiumen, og vi synger ganske bra. ”Kom igjen Enga” mot både Vestbredden og Miniklanen (med ny plassering for dagen) lager bra med trøkk.

Så scorer Lyn.

Det påvirker oss i stor grad, og spillerne i enda større grad.

Så scorer Lyn igjen, og alt er som det alltid har vært.

Jeg har resignert når det gjelder kampene mot Lyn. For å sitere noe jeg skreiv her på klanen.no rett etter forrige byderby:
” Da jeg dro hjem fra Ullevaal på søndag var jeg ikke så deppa som jeg pleier å være etter at vi har gått på en smell. Jeg har vendt meg til at vi taper kampene mot Lyn, og har allerede tatt sorgene på forskudd når jeg møter opp på stadion.”
Akkurat sånn hadde jeg det i går også. Jeg var ikke en gang LITT skuffa da jeg gikk hjem fra stadion, fordi jeg har vært klar over utfallet av denne kampen siden søndag 1. juni.
Det er bare å ”glede” seg til neste sesong, hvis vi og Lyn fortsatt er i samme divisjon da, vel å merke.

Comments are closed.