Vålerenga i mitt hjerte
Vi plukka opp denne statusen på Facebook i går. Den er altfor vakker og nydelig til å ikke deles med fellesskapet. Du ser den er skrevet rett fra hjertet. Lene er en av ildsjelene som er med på å holde klubb og klan i gang og vi bøyer oss i støvet. Herlig Lene!
Tekst: Lene Kampenhaug // foto: Vålerenga
Denna høsten er det 10 år siden jeg gikk på min ALLER første Vålerenga-match. TI år! For en stakkars Lillehamring føles det som et helt liv. Med opp og nedturer…
Det gikk altså opp for meg tidligere i dag.
Vel er jeg nok ikke like mye med på turer som før (tar de nærmeste, og skal jeg virkelig tråkke til så drar jeg til Kristiansand).
Vel er jeg ikke like engasjert i arbeidslag som før (selv om 7 år i medlemsservice + et par-tre i turgruppa kanskje ikke kvalifiserer til skjennepreken for snylting på fellesskapet eller manglende innsats).
Vel ga jeg opp 100% Vålerenga-hverdagen etter 4 år i tjeneste i Sjappa, publiv litt for ofte, kun nettverk innen miljøet og kamper og annet relatert på fritida..
MEN det skal sies at hjertet fortsatt brenner for klubben min! Det merker jeg når jeg kjenner på det å vite at de sliter økonomisk. Når jeg hører vi nærmer oss (for ørtende gang) egen stadion. Når vi står der og egentlig har vunnet en match – og så blir frarøva seiern på overtid. Og når vi etter slitematcher tar en sårt trengt seier.
For ikke å snakke om når jeg ser hvordan folk jeg kjenner, ikke kjenner, er glad i – eller kanskje ikke engang liker, slåss og gjør ALT for klubben min. Klubben VÅR!
DET er grunnen til at jeg fortsatt stiller opp for Sjappa på kampdag både på Ullevaal og Jordal. Grunnen til at jeg går på kamp så sant jeg kan. Og kanskje viktigst av alt grunnen til at jeg gjør det med glede!
– Vålerenga i mitt hjerte ♡
Bli med i Klanen du også. Og kjøp sesongkort.
