Veien tilbake: Til seters, til seters
Vi har sneket oss seks kamper inn i sesongen, og vi har fått de første indikasjonene på hvordan vi ligger an, men den store testen kommer lørdag da Storhamar kommer på besøk til Furuset Forum. Dette vil gi oss en pekepinn om hvordan turen til Gjøvik kan bli.
Sorg eller suksess.
Hvorfor ta opp dette nå, to og en halv måned før kampen skal spilles? Fordi jeg fikk et par spørsmål om det, hva jeg synes.
Klubbens motivasjon er innlysende, man tjener store penger på å arrangere en kamp der oppe. Storhamarfolket valfarter til Gjøvik, det er jo nesten på dørstokken deres; rett borti høgget. Mer usikkert er det om folk med hjertet i Oslo Øst tar turen opp dit tre dager før jul…
Ja, kampen går altså lørdag 21. desember.
Vi har spilt to «hjemmekamper» mot Storhamar på Gjøvik tidligere, det var i 2017/18-sesongen. Da tapte vi 4-3 og 3-1.
Første kampen som var serieåpningen den sesongen var vi i området 1000 sjeler som tok turen fra Oslo. Klanen hadde chartret tog, og det var god gammaldags turstemning. Det var lenge siden sist i ishockey. Så i den andre kampen var tallet ca. 3-400 «hjemmesupportere». Det var 13. januar 2018.
Men klubben tjener altså big bucks på dette, og det er kjærkomment i en totalt bunnskrapt kasse. Det er bare å se på disposisjonene på isen det, antallet ungvalper som får spille. Vi har rett og slett ikke råd til flere hot shots enn de vi allerede har, og da er det hell i uhell; en ny bred generasjon får sjansen i Get-ligaen lenge før man normalt ville fått det i Vålerenga.
Vi har et rekordungt mannskap.
Og de gjør jobben.
Så har man den andre siden av medaljen når det gjelder dette med å spille «hjemme» på Gjøvik.
I 2017/18 hadde vi ikke noen særlig hjemmebanefordel i Furuset Forum. Vi var ikke stabile og vi herjet ikke. De gode lagene stakk også av med en del poeng. Vi havnet på 5. plass i Get-ligaen den sesongen nesten 40 poeng bak vinner Storhamar.
Dette har endret seg. Nå er Furuset Forum blitt vårt fort. Vi herjer tidvis, og ingen slipper billig unna med poeng i sekken. Bortsett fra et par grusomme feilskjær mot Stavanger Oilers gikk det ganske så bra. Vi hadde riktignok en relativt lang periode med litt bambus spill etter landslagspausen i februar, men vi halte i land seriegullet.
Nå snakker jeg om serien, men vi kan vel bare ta med at bambusen fortsatte inn i sluttspillet. Vi fikk en relativt grei reise mot Manglerud Star i kvartfinalene, vi vant 4-1 i kamper. Så mot Frisk Asker i semifinalene gikk det helt galt, det endte 4-2 i kamper til guttene fra pengebingen i Asker.
Men det at vi hadde en downer etter landslagspausen og fortsatt dro i land seriegullet er vert å merke seg. Selv i en dårlig periode fungerte vi i Furuset Forum.
Så hva faller jeg ned på?
Ut på tur!
Ingen har sagt det høyt, men vi er inne i en «mellomsesong». All fokus nå er rettet mot Nye Jordal Amfi som står klar neste år(!). Sponsorer sitter på gjerdet, samarbeidspartnere sitter på gjerdet, publikum sitter på gjerdet.
Alle venter.
Unntatt laget og apparatet rundt. På markedssiden jobber man av full kraft mot nye tider. På arrangementssiden er man så smått i gang med planleggingen av nye tider. Gutta jobber og sliter på isen i så vel kamp som på trening, de gamle tar seg av de unge og det ser veldig bra ut så langt.
Vi vinner ikke serien denne sesongen.
Men vi tar tre poeng på Gjøvik.
Ta turen!
Og hva NM våren 2020 angår, det er pent. Man kan aldri avskrive hockeymaskinen fra indre Oslo Øst.
God natt, Vålerenga. Hvor enn du er…