Veien tilbake: Ti år med tørke er nok
Våren 2019 er det hysteriske ti år siden vi forrige gang vant Norgesmesterskapet, at vi vant «bøtta», altså Kongepokalen. Det er hysterisk, fordi det har ikke skjedd før i Vålerengas historie siden vi begynte å hamstre «bøtter» i 1960. Ni år er det lengste før dette strekket. Dette er horribelt.
Nå til våren er det altså ti år siden vi sist kunne plassere en ny ekte pokal i premieskapet i Jordal Amfi. Ekte pokaler, fordi en rekke av Vålerengas pokaler er borte, stjålet eller gjenglemt i bunnen av et skap. Borte er de uansett hvor de befinner seg, så Vålerenga har fått laget replikaer, og da stemmer i det minste antallet.
Som er 26 for A-lagets del.
Og plutselig nå har man begynt å snakke om seriegull og ny «bøtte». Man tør ta ordene i sin munn, og si at dette vil vi, dette skal vi ha! Presset i Vålerenga har alltid vært stort når det gjelder å prestere, å skaffe metall til premieskapet. Og i realiteten er bare gull og Haralds pokal nok.
For hvis man ikke har baller nok til å snakke om gull – hvordan skal man da klare å skaffe det?
Du bare seiler ikke inn på ei fjøl og vinner serie- eller NM-gull.
Vålerenga er hevet over en rekke lover. Alle kjenner til dommer Tor Olav Jordal-Johnsen. Han som alle mener fordelsbehandler Vålerenga på det groveste. Samme Jordal-Johnsen måtte stå skolerett i TV-studio etter sending for et par år siden og med hans egne ord forklare en hjerneblødning da han vasket ut et mål for Vålerenga som selv Ivar Medaas hadde sett inne oppe i siloen på Hamar.
Og så eier vi forbundet. Alt som har med Vålerenga å gjøre går i forbundet i Vålerengas favør. Vålerenga regjerer i alle utvalg, komitéer og råd. Og Vålerenga får alltid forsyne seg først i sponsormarkedet, det er bare smuler fra de rikes bord igjen til de andre.
Spesielt Stavanger er gretne på dette med at Vålerenga stjeler sponsorkroner fra dem.
Spøk til side, selvfølgelig er det ikke sånn selv om våre motstandere elsker å påstå det. Jeg kaller det tildekt kjærlighet.
Men én lov er vi den rette formidler av, eller i det minste deler av den; Janteloven. Du skal rett og slett ikke tro du er bedre enn oss. For uansett om du skulle ha rett i et kort blaff, et millisekund av historien, har du aldri rett i det lange løp.
Og dette har spillerne og apparatet nå endelig begynt å snakke som om. Vi er gode nok til å vinne hele sulamitten, både serien og norgesmesterskapet.
Til Vårt Oslo FØR kampen mot Storhamar forrige helg sa Rasmus Ahlholm: – Vi går for gull, både i serien og i sluttspillet. Noe annet er det ikke snakk om!
Noe som lover godt.
Rasmus tør der en del andre er meget forsiktige eller tier. Og med 62 målpoeng (30+32) burde han vite hva han snakker om. At tiden er inne, vi behøver ikke snakke på oss noe, vi er i førersetet. Vålerengalokomotivet er på skinner, og skal noen nekte oss noe denne sesongen må de henge seg på! Etter ti magre år bør det bli vår tur igjen.
Hvorfor i alle verden skal vi ikke tørre å si det? Vi har da nøtter store nok til å si det alle vi Vålerenga patrioter og spillere vet? Og er du en del av de som ikke har nøtter ja så skal du lov du også altså, så blir du ikke #krenka du heller.
Og apropos ti år… Tre av spillerne i årets tropp kunne heve Haralds pokal da vi vant sist. Klarer du gjette hvem?
Jeg veit, ti år er lang tid, jeg måtte slå det opp jeg også – de tre er Brede Csiszar, Jonas Oppøyen og Lars Erik Spets. Brede og Oppøyen hadde jeg, Spets hadde jeg glemt.
Unnskyld, Lars Erik!
Og mens vi er i quiz-hjørnet: det finnes en 4. spiller i årets tropp som har NM-gull med St. Hallvards menn, men ikke i 2009.
Vet du hvilken?
God natt Vålerenga. Sov godt i natt.
- Tidligere «Veien tilbake»:
- Våre unge krigere (13/1.2019)
- Øvelse gjør mester (6/1-2019)
- Det er nå det gjelder (28/12-2019)
- Nå kan serien avgjøres (17/12-2018)
- Velkommen (17/12-2018)