Veien tilbake: Nå kan serien avgjøres
Alle mann til pumpene var det en stemme som hvisket til meg. Det er alt annet enn beroligende. For det første at man hører stemmer, men det kan jeg leve med. Mer uro får jeg av at stemmen mener at Vålerenga er i ferd med å synke, og at alle mann må til pumpene. Det er selvfølgelig sludder og vås, det er Stjernen som synker, ikke vi.
Men det er altså den iboende pessimisten som slår til. Worst case scenario. Men det er heldigvis langt fra virkeligheten. For et Vålerenga, som har hatt en god treningsperiode under landslagsoppholdet, er så langt fra et synkende skip det er mulig å komme. Kanskje med unntak av Stavanger Oilers og Storhamar som ligger foran oss på henholdsvis 2 poeng og innbyrdes oppgjør, men på Storhamar har vi og Stavanger Oilers en hengekamp.
Og nå kan serien avgjøres, fordi det spilles en rekke nøkkelkamper i jula. Se bare her:
18.12 Sparta – Vålerenga
18.12 Storhamar - Lillehammer
20.12 Vålerenga – Storhamar
28.12 Stavanger Oilers – Lillehammer
28.12 Storhamar – Frisk Asker
30.12 Sparta - Storhamar
30.12 Vålerenga – Stavanger Oilers
For ordens skyld, det spilles selvfølgelig andre kamper også, men jeg har silt ut de kampene som jeg tror vil kunne tippe serien for godt denne sesongen. Resten av kampene i jula skal være plankekjøring for topplagene. For middelhavsfarerne og bunngutta er det også en rekke avgjørende kamper.
De skal de få ha i fred.
For tabellen er Storhamar - Lillehammer, Vålerenga – Storhamar, Stavanger Oilers - Lillehammer og Vålerenga – Stavanger Oilers nøkkelkampene mener jeg. De vil definere tabellen. Det er så jevnt mellom de tre-fire øverste at tre poeng er for et hav av poeng å regne. Jeg sier tre-fire fordi Lillehammer har blitt hektet en ørliten smule av de tre andre der fremme. 4 poeng er ikke noe tenker du kanskje nå, men så er altså tre poeng blant disse gutta big deal nå.
Jeg avskriver ikke Lillehammer, men jeg sier de har skaffet seg en tøffere vei. I helga kom det også melding om at Alexander Reichenberg har pakket baggen og reist til Färjestad på noe så snodig som en måneds kontrakt av et eller annet slag.
Tilbake står Lillehammer litt ribbet. Litt mer enn litt faktisk.
Men vårt kampprogram da? Det mangler en kamp?
Riktig, og den går mot Manglerud Star 28.12 i Manglerudhallen. Manglerud har blitt ordentlig kjipe mot oss de senere år. Fra å være en høflig liten sjarmerende klubb som stadig vekk ga oss tre poeng, har de gått til å bli en pest og en plage. Stadig raner de oss for poeng, og spesielt i Manglerudhallen. Men denne sesongen har det gått greit selv om vi nesten snublet når de gjestet Furuset Forum i slutten av september (3-2). Senere slo vi dem 7-1 borte og 6-0 hjemme.
Den siste der, Steffen Søbergs på det tidspunktet 4. shutout for sesongen, nå er han oppe i 5.
Uansett, kampen i «garasjen» på Manglerud kan fort bli ekkelt jevn. Disse kampene mot Manglerud Star har som sagt fått egne ben å gå på de senere år. Skulle vi ryke på en smell oppi der kan det være natta til seriegullet.
Så mye kan hvert poeng være verdt.
Men før «garasjen» venter altså Sparta i Sarpsborg og Storhamar hjemme i Forum.
Sparta borte er vanskelig å spå. Sparta svinger veldig i prestasjonene, men de er ikke hav av poeng bak oss av den grunn. Sist vi var i Sarpsborg i midten av oktober tapte vi knepent 3-2. Sparta eide i sum de to første periodene, men så kom vi på banen i 3. periode og gjorde våre to mål, men det holdt altså ikke. Hjemme har vi slått Sparta 3-0 og 3-2, den siste på straffer.
Storhamar er en annen saga.
Det er så å si nesten alltid jevnt mellom disse to lagene. De elsker å hate hverandre. Spillerne på isen og vi på tribunen. Å tape i «siloen» på Hamar er noe det verste som finnes. Men nå er det ikke kamp der, nå kommer Storhamar igjen til Forum. Sist de var på besøk vant vi 2-1 i sudden death.
Det er ikke godt for hjertet mens det pågår.
Det er verdens beste medisin når det avgjøres riktig vei.
Alle andre lag i Norge (Hei Lillehammer og Stavanger Oilers!) forsøker desperat å skaffe seg fiender av samme kaliber som Vålerenga og Storhamar er. Selv ikke Storhamars plagsomme lillebror Lillehammer klarer å mønstre et så intenst forhold som det er mellom Vålerenga og Storhamar.
Og husk en ting til slutt: gutta setter veldig pris på støtte fra tribunen. Borte mot Lillehammer sist var det en liten, men høylytt gjeng som skapte litt liv og røre i en ellers død Kristins hall. Sånt får spillerne med seg. Og i kamper som er så tette og jevne som den på Lillehammer sist så var kanskje støtten fra tribunen det ekstra lille riskornet som trengtes.
Furuset Forum er kanskje ikke verdens koseligste og fasilitetsmessige geniale hall, men det er hjemmebanen vår nå. I de neste drøye 15 månedene. Og selv om avstanden ned til isen kan føles stor, så er det faktisk sånn at spillerne både klarer og gjør trikset med å se oppover innimellom. Og ser de ikke opp er det ikke av ignoranse.
De har fullt fokus på oppgavene.
De kan å konsentrere seg gutta våre.
God natt, Vålerenga. Sov godt i natt.
Flere artikler: