Veien tilbake: En meldt katastrofe
Så er det den tida på året igjen, den tida hvor vi kan tape seriemesterskapet. Ok, jeg skal innrømme det først som sist; selv om det akkurat nå er mye poeng igjen å spille om, kan det se ut som seriemesterskapet kan snuble inn døra i oljetanken.
Tobias Lindström, Thomas Olsen og Martin Røymark er våre utpekte til Petter Thorsens tropp til kampene i Lørenskog Ishall kommende helg. Ikke noe galt i dag for så vidt, det er bare jeg som er over gjennomsnittet engstelig for at vi skal få tilbake skadede spillere.
Sånn sett ønsker jeg at spillerne våre står over landslaget, men det er visst en ære og en slags plikt, så da får jeg vel bare så meg til ro med det.
Uansett.
I våres holdt det på å gå skikkelig på trynet. Det var landslagsopphold, vi hadde med noen gutter der også, og de som forble hjemme trente det remmer og tøy kunne holde. I forkant av oppholdet hadde vi en komfortabel – men ikke trygg – ledelse i serien.
Etter oppholdet krympet den ledelsen stadig helt til vi heldigvis sikret gullet borte i hockeyenes høyborg i Østfold; Stjernehallen. Så kunne vi, det vil si Tobias Lindström, høyt heve Get-ligatroféet i siste hjemmekamp.
Jeg bare sier det, og skyld ikke på meg om jeg får rett, vi kan gå på en smell nå etter landslagspausen.
… eller vi har lært og herjer i stedet!
Det er uansett et steg på veien tilbake, skal vi klare å nå den absolutte toppen i norsk ishockey igjen har vi ikke råd til slike downere. Da må vi være sharp all the way.
God natt, Vålerenga. Sov godt i natt …