Veien tilbake: 4 poeng tapt
Straffer er bambus. Det sies at dem som har trent mest vinner de konkurransene. Det er neppe langt fra sannheten uten at jeg derved sier Vålerenga er dårlig trente, tvert imot. Lørdag var det én straffe som skilte lagene, og de gule fra nowhere satte denne ene mer enn oss. De hadde sågar en til gode på oss også når vi ikke satte vår 4.
Selv om vi beholdt et poeng er det lang hard dags ferd mot natt å tape for Storhamar. Det er om mulig enda verre å våkne tidlig i irritasjon morgenen etter.
Noen ganger er det rett og slett rævvva å være Vålerengapatriot.
Og ikke nok med det, men lørdag aften i Skien, et sted det er oseaner av tid siden Vålerenga snappet poeng, ledet St. Hallvards menn 1-0 til tre minutter ut i tillagt tid. Så kom det et knallskudd fra Odds Risa, og vips var det 1-1. Ran på opplyst kveld.
Så kunne man argumentert med at Vålerenga burde satt straffene høyt i stedet for å finte nede på isen. Og så kunne man argumentert med at Vålerenga kunne flyttet seg ut av egen boks og møtt Odds høyere på banen.
Og hvorfor ta dette opp i en hockeyspalte? For å minne om at det på godt og vondt er brødre-klubber. Smerte her er smerte der og vice versa.
Bygones.
Tilbake til Forum. Der scoret vår alles egen Villiam Strøm 1-0 i ordinær tid. Det skjer ikke ofte! Desto mer glede når pygméen av en trønder banker inn skiva på finurlig vis.
Og spesielt mot Storhamar.
Jeg liker Villiam Strøm. Han gir ikke ved døra. Han kjemper for hver centimeter is, avgir ikke en tomme – og en sjelden gang hører man et stille «banzai» om man lytter intenst etter, og så er Villiam jommen meg i angrep også.
Hva med kampen da? Den bølget, men store andeler Vålerenga-dominans og ditto Storhamar-dominans. Spesielt siste 10 hadde Storhamar et voldsomt trykk mot Steffen Søberg, men «veggen» stod der som vanlig, og det gav ham nok en gang bestemannsprisen.
Og så er det trist å ta det opp, men i går aften var det for første gang under tusen tilskuere når Storhamar har gjestet Forum. Som alltid er slikt sammensatt, men det er allikevel trist å se det.
Og jeg har ingen gode forslag til hvordan få folk på kamp. Men jeg er sikker på at å prøve å spille på folks potensielle dårlige samvittighet ikke virker så bra. Da må man heller forsøke å trekke frem det positive. Dette er ikke kritikk av markedsavdelingen med Glenn i spissen, der jobber de så remmer og tøy kan holde med de meget begrensede budsjettene de har nu til dags.
Nei, jeg snakker om hver og en av oss. Mange av dere gjør det, så ikke bli støtt, men fremsnakk Vålerenga! Fortell om de gode sidene av ishockeyen. Om intensiteten, nærkampene, nervene. Den korte veien mellom himmel og helvete (men fokusere på himmel!). Og blande gjerne fotball og ishockey i ei salig suppe.
Vi har med under tusen tilskuere på plass intet å tape.
Nå venter Grüner i Grünerhallen førstkommende torsdag, hallen som ser ut som den er hentet fra Albania 1973. Når den godbiten er kjørt kommer Frisk Asker på besøk til Forum lørdagen kl. 16:00, og kl. 20:30 kommer Stabæk på besøk til Vålerenga Stadion på Valle.
Lørdag er med andre ord duket for en (kald) dag i Vålerengas tegn.
Og du, Villiam Strøm er med på veien tilbake, er du?
God natt, Vålerenga. Hvor enn du er…
Steffen Søberg