Vålerenga vant enkelt i hjemkomsten til Jordal Amfi

Frode Lyshaugen
FeiteFrode
Vålerenga - Grüner 4-1

Så kom endelig dagen. Vålerenga er tilbake på Jordal Amfi etter nesten 4 års eksil. Det føles dog ut som om vi har vært borte i minst 10 år! Dessverre ble vi fratatt den store festen, som vi både hadde fortjent og gledet oss til, av ytterst åpenbare grunner. 

Jeg kan ikke vente på den dagen da kan vi få se et fullsatt Jordal Amfi. Det kommer til å bli majestetisk og storslagent. For la det ikke være noen tvil: Nye Jordal Amfi ser ut som en million! Her kommer vi til å ha mye gøy i årene som kommer. Hallen ligger perfekt i landskapet og har beholdt mye av den gamle fra gamle Jordal Amfi (det er fortsatt bratt), men med moderne fasiliteter. Rett og slett en fryd for øyet både inne og ute!

Det var Grüner som hadde fått æren av å møte Oslos stolthet i åpningen av nye Jordal Amfi. Jeg synes det er flott at en klubb med litt lenger historie enn bare et par tiår (som flere av de andre klubbene i Fjordkraft-ligaen) fikk lov til å være med på denne historiske begivenheten. Grüner spilte faktisk også åpningskampen etter at Jordal Amfi fikk tak i 1971, så det passet sånn sett fint at de var med denne gangen også. Rent sportslig skal ikke Grüner vanligvis kunne by Vålerenga på kamp, men vi er vel alle klar over Vål'engas historie i kamper vi normalt skal vinne lett. Det var derfor med stor fryd og med lett nervøsitet vi gikk til denne kampen, den aller første på nye Jordal Amfi.

Selve kampen ble kanskje ikke noe stort sportslig høydepunkt, men du verden så morsomt det var å se de vakre blå og rød draktene tilbake på Jordal Amfi. Generelt sett ble gutta fra Løkka et nummer for små for våre iskrigere. Vålerenga kontrollerte kampen fra start til slutt og selv om Grüner fikk lov til å score det første målet vant Vålerenga helenkelt 4-1. Jonas Oppøyen ble kampens store spiller med to mål, deriblant Vålerengas første mål i den nye hallen. Dog var det egentlig ikke først og fremst kampen i seg selv som komemr til å bli husket, men det faktum at vi endelig er tilbake på Jordal Amfi. Ringen er sluttet! 

Kort oppsummering av kampen:

1. periode

Som man kanskje kunne forvente når man kjenner Vålerenga, så var det naturligvis Grüner som kom best i gang og scorte det første i den nye hallen. Det kom etter svakt forsvarsspill i undertall etter drøye to minutter spilt. Resten av 1. periode ble totalt dominert av Vål'engas iskrigere. På grunn av fantastisk keeperspill av bortelagets Mikkel Wik ble det dog kun ett mål fra våre menn. Det var Jonas Oppøyen som fikk æren av å score Vålerengas første mål i nye Jordal Amfi. Han kom seg fint igjennom og fra skrå vinkel satte han pucken oppe i krysset ved nærmeste stolpe. En veldig flott scoring! Og ikke minst var det det veldig passende at en av våre mest trofaste og oppofrende spillere fik glede av å score vårt første mål her etter hjemkomsten. Scoringen kom etter 08.45 av perioden. Resten av perioden var preget av sjanse på sjanse for Vålerenga, men som nevnt ble våre gutter stoppet av en meget opplagt Mikkel Wik. Og de gangene Wik var utspilt satte våre menn pucken over eller utenfor. Stillingen etter første periode var derfor 1-1. Skuddstatistikken på 19-3 ga dog et bilde av en periode som ikke egentlig var veldig jevnspilt. 

2. periode:

Dominansen til Vålerenga hockey fortsatte i andre periode. Vålerenga gikk endelig opp i ledelsen 3 minutter inn i perioden etter at Jonas Oppøyen krigen inn en retur etter at Thomas Olsen hadde dratt seg igjennom og satt pucken i stolpen. Vålerenga og Oppøyens andre for kvelden. Vål'enga fortsatte presset og fikk uttelling på nytt etter drøye 5 minutter av 2. periode. Denne gangen var det kaptein Tobias Lindstrøm som satte inn pucken etter flott forarbeid fra Ekelund og Olden. Etter denne scoringen skapte Enga flere store sjanser uten å få ytterligere uttelling. PÅ slutten av perioden slo våre iskrigere av på tempoet og lot Grüner komme litt inn i kampen. Ikke det at de egentlig skapte noe særlig sjanser, men de fikk lov til å komme inn i vår sone med pucken med ujevne mellomrom. Vålerenga dro også på seg et par utvisinger på rad, slik at bortelaget fikk spille 5 mot 3 i over 1 minutt.  Det ga i det minste vår unge, lovende keeper for kvelden, Tobias Breivold, sjansen til å vise at han også kan stå i mål.  Perioden ebbet ut med stillingen 3-1 til Vålerenga. Skuddstatistikk 2. periode: 18-5. 

3. periode:

I begynnelsen av siste periode virket det som om Vålerengas iskrigere var mer opptatte av å beundre fasilitetene i hallen enn å spille hockey. Tempoet sank betraktelig og det var langt mellom sjansene for begge lag. Grüner skapte et par sjanser, men Breivold var fint på plass og tok seg av dem. Midtveis i perioden skrudde Enga på igjen tempoet litt Plutselig fikk Sundberg spilt igjennom Colin Spaberg Olsen som avsluttet fra skrått hold. Han satte pucken under snapphansken på Wik og dermed 4-1 til Vål'enga! Etter dette var resten av kampen kun plankekjøring for Vål'enga. De site minuttene ble en ren transportetappe der Enga bare sørget for å ha pucken i bortelagets sone og sørge for å unngå sjanser imot. Dermed endte den første kampen på nye Jordal Amfi 4-1 til Vålerenga. Vi ser allerede frem mot neste kamp og ikke minst ser vi frem til at Jordal kan tas i bruk av et bredere publikum. 

10.10.2020 17:44