Veien tilbake: Introduksjon
Dette er en sakte voksende samling artikler i kronologisk rekkefølge om Vålerenga Ishockeys vei fra Furuset Forum til nye Jordal Amfi. Her møter du spillere, støtteapparat og administrasjonen – og kanskje til og med en supporter eller to på deres vei tilbake til Jordal.
Jordal Amfi ble revet vinteren 2017 og skulle gjøre plass til nye Jordal Amfi, en topp moderne ishall med de fasiliteter man må ha i samtiden. 7. januar 2017 spilte Vålerenga sin siste kamp i gamle Jordal Amfi, og med det tok nomadetilværelsen i Furuset Form til.
Når jeg starter denne reisen som er veien tilbake til Jordal er ferdigstillelsen av nye Jordal Amfi ennå 18-20 måneder unna. Alle forsøker å gjøre det beste mulig ut av en situasjon de ikke kan gjøre stort med.
Det er en sannhet med modifikasjoner.
Selvfølgelig kan man gjøre noe med det. Man kan være på sitt beste på sin plass. Og det er nettopp det, med unntak av et par feilskjær man har vært inneværende sesong, sitt beste på sin plass. Det gjelder i alle ledd, og i alle ledd i Vålerenga er man med på å gjøre hverandre gode. Det er en del av kulturen, det var det som satt i veggene i det gamle amfiet.
Det er bare å se på tabellen, på spillerne, og for oss som er bak teppet på viljen og gleden som er i spillergruppa, støtteapparatet og administrasjonen.
Men det har ikke bare vært sånn siden vi forlot Jordal Amfi. Det første halvannet året så laget ut til å mangle litt spilleglede, de så litt ukomfortable ut på isen, smilene var var tidvis borte, skuldrene høye. Furuset Forum passet ikke. I hvert fall så det sånn ut fra tribunen.
Og det er ikke så veldig lenge siden Vålerenga Ishockey nesten lå nede med økonomisk brukket rygg. I starten av sesongen 2018/19 var man rett og slett nært økonomisk totalhavari. På grunn av utsettelsene med å få nye Jordal Amfi ferdig led Vålerenga store økonomiske tap, så store at det nesten kunne blitt kroken på døra.
Allikevel signerte man nye spillere i håp om bedre økonomiske tider, og de kom. I form av en aksjeemisjon som ga nye 15 millioner som skulle sikre driften frem til høsten 2020. Uten disse midlene hadde Vålerenga sannsynligvis måttet ta en Lørenskog; konkurs og starte i 2. divisjon og forsøke rykke oppover i systemet igjen.
Jeg vil forsøke å gi dere et innblikk i livet både foran og bak forhenget. For hvordan er det Vålerenga Ishockey er skrudd sammen? Hva får denne evighetsmaskinen til å gå rundt? Hvem er heltene, både de på isen og de rundt?
Jeg håper du vil sette pris på artiklene.
Velkommen.
God natt Vålerenga, hvor enn du er…