Vi er der selv om vi ikke er der
Åpent brev til alle spillere i Vålerenga
Dette brevet er til alle som trekker på seg drakta for å spille kamp med Vålerengas logo på brystet. Brevet legges ut nå, for herrene starter sesongen om få dager. Damene starter sesongen først 4. juli men brevet er i aller høyeste grad til dere også.
Som dere vet er det ingenting vi heller vil enn å være der og støtte dere når dere spiller kamper og representerer klubben vår. Mange legger opp livene sine etter når dere spiller, noen dropper konfirmasjoner og andre milepæler i livet for å kunne være der når dommeren blåser i gang kampen. Kun egen død er gyldig fravær for enkelte av oss og sangen ”vi vil alltid værra her” er ingen floskel. Å ikke kunne være der i år er rett og slett vondt som faen.
Denne sesongen blir annerledes.
Vi vet alle hvorfor ingen møter opp når dere skal spille og vi aksepterer at det er slik for også vi bidrar alt vi kan for å bli kvitt viruset. Vi har et lønnlig håp om at vi kan komme og støtte dere om ikke så lenge, de mest optimistiske av oss snakker om slutten av juli, begynnelsen av august. Vær trygge på at vi bruker tiden godt og forbereder oss til det.
Det blir en gledens dag men inntil da skal dere vite at vi er der selv om vi ikke er der. Vær ikke i tvil om at vi er der selv om vi ikke sees og høres.
Hvert eneste skritt dere tar ute på banen, hvert eneste åndedrag, hver eneste spurt og hver eneste scoring er vi der. Vi er der når dere bommer, gjør feil og taper - for vi er der i de tunge stundene også. Vi maner dere fram fra Oppsal, Groruddalen, Tøyen, Vålerenga og alle andre steder i denne byen - fra mange steder utenfor byen også, Klanen har medlemmer i alle fylker og på alle kontinenter.
Vi støtter dere helhjertet fra barer, puber, kafeer og hjemmene våre - vi vil dere vel og vi ønsker at dere skal lykkes.
Vi forventer ikke seier i hver kamp, men vi krever at dere gjør alt som står i deres makt for å vinne. Vi krever 100% fokus og vi krever 100% innsats. Ser vi det, takler vi eventuelle tap med rak rygg - i alle fall de fleste av oss. Super-sutrerne er som de er dessverre, men de vet det ikke engang selv.
Vårt engasjement for Vålerenga brenner sterkt - ja, kanskje brenner det sterkere enn noen gang før - nå som vi har vært og er avskåret fra å se dere. Nå som vi vet situasjonen er vanskelig for alle i klubben og for klubben selv. Vi håper at å ha vært fra hverandre denne vanskelige våren bringer oss tettere sammen, selv om vi må holde avstand en stund til. Vi håper at fraværet av fotball gir oss mange nye venner på tribunen når den tiden kommer og at gamle travere som ikke har vært der på en stund dukker opp igjen.
Nå er tiden for å legge det tunge bak seg kommet. Nå skal vi sammen forsvare Vålerengas farger og logo mot de andre lagene i Eliteserie og Toppserie. Dere på banen og vi trofast ventende på vi atter kan fylle stadion på Valle og andre stadioner med lyd og energi for å støtte dere. Vi er ikke alltid mange, men vi er alltid der.
Vi har troa på dere, vi er trygge på at nye trenere hos begge a-lag har gitt mer og ny energi så vi er sikre på at vi får se utvikling og fremgang både på dame og herresiden i år.
For oss er det alltid det å støtte laget vårt som er viktigst. Når vi ikke får støtta dere direkte med oppmøte, sang og annen lyd er ønsket at dere tar til dere disse ordene og bruker dem for alt de er verdt - hver eneste kamp. Det er oss mot røkla - det er alltid Vålerenga mot røkla.
For vi er der selv om vi ikke er der, vær aldri i tvil om det. I medgang og i motgang - vi er deres spiller nummer 12 og vi har ryggen deres.
Alltid.
Lykke til med sesongen, gi alt og heia VIF!