Tribuneliv - nå og i fremtiden
I går kveld hadde jeg gleden av å delta på supportermøte. Hovedtemaet for møtet var sang og tribuneliv. Vi er jo supportere så det er jo kliss umulig å bare snakke om et spesielt tema uten at vi blander inn andre ting.
Apropos andre ting. Jeg holder på med prosjekt snu døgnet tilbake til normal rytme. Så hva er vel mer motiverende for å komme seg opp om morran enn å ta turen opp på Valle for å se på treningen til A-laget? Så i duskregn, med vått gress, og gnistrende sklitaklinger så er det en ting som virkelig står frem. Det er Ghayas Zahid, han har virkelig funnet tilbake til alt som er gøy med fotball. På søndag kunne vi se gutta hovere over Molde med verdens mest arrogante og breiale firkant med alle fra Molde i midten. I går så vartet Ghayas opp med nydelige tunneler på feltet, det er sånt som varmer et passe nerdete fotballhjerte.
Søndag er det borte mot Sarpsborg, Bohembussen er full, jeg vet at Blue Lagune, Ultrasbussen og Vertshusbussen kjører. Drøbakbussen planlegger å kjøre, men venter på klarsignal fra Verksted om at bussen blir klar i tide. I går så var over halvparten av våre 413 tildelte billetter solgt, så du bør ikke vente lenge om du skal være med.
Klanen har alltid vært, og skal alltid være en forening for stående og syngende supportere. På Bredden så er det alltid diskusjoner om hva som fungerer best, sett i forhold til sang og liv. Så selv om året i år har vært OK, i forhold til sang, og ikke minst at antallet på tribunen øker litt igjen så ønsker vi å oppfordre til at alle som gjerne trøkker til med sang søker mot midtstreken, der vil du alltid finne likesinnede som synger. Vi har i dag to grupperinger som gjerne starter sanger. Den ene gruppen står helt bakerst, på det som kalles gamle konge, å holder du til på tribunen i nærheten der så er det to ting som du blir nødt å leve med og akseptere. Den ene tingen er ar de som plasserer seg der kommer med supporterbussene, å er du tidlig ute å tenker at her er det fint å stå, da vil du oppleve at det blir trangt rundt deg når bussene ankommer. Det andre er at alle rundt deg har forventninger til at du er med å synger. Den andre gruppen er TIFO gjengen som samles omtrent midt oppe på bredden, fortsatt i linje med midtstreken. Du kjenner de igjen når flaggene heves. På klanens tribune er det ikke slik at man ikke kan starte sanger, det kan alle som vil. Det er en stor fordel at dersom du ønsker å prøve deg med å dra igang en sang, så velg en som passer til det som skjer på banen - å at du kan teksten.
Det snakkes også mye om det som skal skje til neste år. Hvor klanen flytter til Gaza, å vi får første halvdel av sesongen på Ullevål til å trene før vi flytter hjem til Østkanten hvor vi hører hjemme. Alle planer de legges i tiden fremover, jeg ønsker meg veldig en supportertribune hvor vi alle sammen kan samles å lage Norges beste supportertribune. Dette er en sak jeg er veldig opptatt av, å jeg vil gjerne at vi skal sammen være den 12. Mann. Men det må samarbeides, klanen jobber for sine medlemmer, men vi må forsøke å inkludere alke som har lyst til å lage liv. Det betyr jo også at vi må samarbeide, vi må synge de feteste supporter sangene uavhengig av hvilken gruppering som lagde den. Vi må gjerne bruke trommer, hvorfor ikke ta fullstendig av å stille med 70 trommer, mens vi håner mostanderne med "en tromme er for bønda" ikke ta alt jeg skriver bokstavelig da, men tenk samarbeid og samhandling. De unge må akseptere at der er mange med innprentet med vaner, og de gamle må akseptere at de unge har nyere ideer og vil leve ut disse. Husk at vi alle er forskjellige, men en ting har vi felles og det er kjærligheten til Vålerenga.
Så alle Vålerenga supportere kan vi ikke bare bli enige om følgende:
1. Vi støtter Vålerenga
2. Vi respekterer hverandre
3. Vi aksepterer at KST har ansvar for sikkerheten på vår tribune. Alle vet hvor provoserende det er at snuten skal visitere oss bare fordi vi skal på kamp
4. Vi utøver ikke vold, eller truer hverandre med vold - se punkt 2
Jeg håper vi alle sammen kan samles som den vanvittig sterke 12. Mann vi vet vi kan være.