Klanen.no

Vi ser tilbake på en sesong som ga oss en flau exit i cupen på Gjøvik og en 7. plass i serien. Helt bekmørkt har det likevel ikke vært.

Tekst: JonasA // foto: Grydis.no

Laget

Ja, så ble det en ny syvende plass da. Legger vi til en pinlig exit i cupen mot Gjøvik/Lyn er det ingen tvil om at dette har vært en skuffende sesong, nesten i kategorien pinlig. Samtidig føles det ut som om vi har nærmet oss toppen, selv om det ble én plassering ned sammenlignet med i fjor. Det får være det vi tar med oss som det positive med denne sesongen.

For det har vært en del oppturer denne sesongen rent spillemessig. Blant annet har vi tatt 26 på bortebane, 12 mer enn i fjor. Flere av seirene har også kommet siste 10 minuttene av kampene, noe som betyr at vi ikke har vært fornøyde med det ene poenget og satset hele veien ut. Det er et stort pluss.

Dessverre har situasjonen på Ullevaal vært en ganske annen. Der har det vært generelt dårlig gjennom hele sesongen. Mindre poeng har blitt tatt der enn borte og sånn skal det ikke være. Det er greit nok at noen av tapene har vært såkalte ran, men vi har også vært altfor naive i mange av kampene. Spesielt tapene mot Ålesund og Glimt kommer til å svi langt utover vinteren. Det gjør selvfølgelig også uavgjorten mot Start der Opdal scorer fra midtbanen. Det er i de kampene der at medaljen og E-cup ryker.

Det kanskje mest skremmende av alt er at vi raknet totalt i august i år igjen. Det er for meg helt umulig å forklare hvordan det kan skje hvert år. Vi spilte som et medaljelag før august og vi avsluttet sesongen som et medaljelag ved å gå ubeseiret gjennom de siste syv. Og det er det som gjør at det er tydelig at vi har nærmet oss toppen, men dessverre ødelegges nok en sesong av elendige resultater i august.

Spiller for spiller har det vært ganske så ujevnt. Så du på troppen før sesongstart, så var dette også ganske forventet. Sammenligner vi med Molde og Rosenborg skal vi ikke være i nærheten, hvert fall ikke når det gjelder bredde i stallen. Det har gjort oss svært sårbare med en gang vi har manglet folk med enten skader eller karantener. Et par gode eksempler er lagets poengsnitt med og uten Wæhler og hvor stor forskjell det var offensivt med og uten Fredheim Holm.

Wæhler, Grindheim og Fredheim Holm har vært våre bærebjelker denne sesongen. De har levert stabilt godt stort sett hver gang de har vært på banen. De fleste andre har også levert glimtvis på et bra nivå, men har vært for ujevne. Mange er selvfølgelig unge eller nye i Tippeligaen, og naturlig nok derfor også ustabile. Likevel er det lov å være litt skuffet over spillere som Zahid og Lindkvist som ikke har levert i nærheten av på samme nivå som i fjor. Lindkvist har dog vært mye skadet og Zahid ble faktisk delt toppscorer, så kanskje er kritikken noe ufortjent.

Også har vi Brown da. Han ble nok litt vel hauset opp av Rekdal før han kom, noe som igjen har gjort at han har vært skyteskive nummer 1 blant supporterne da det har gått dårlig. Det virker som folk forventa tall opp mot det Kjartansson leverte. Jeg er ikke drit fornøyd med det Brown har levert jeg heller, men at han har vært lagets dårligste, et elendig kjøp og at han aldri vil bli noe, det deler jeg ikke. Tallene han har levert er helt brukbare. Det må også tas med at Rekdal ved flere anledninger har innrømmet at han har brukt Brown feil. I tillegg har han ikke spilt mer enn drøyt halvparten av kampene.

En angrepsrekke neste sesong bestående av Moa, Brown og Omarsson må man bare ha klokketro på.

Sist men ikke minst må Sander Berge nevnes. Før han fikk sin debut i Tippeligaen spilte han matcher for rekruttlaget i Oddsenligaen uten å imponere nevneverdig. Deretter fikk han spilletid for A-laget, der han blant annet imponerte på Lerkendal. I sesongens siste matcher har han ikke bare imponert, han har også dominert. 17 år! Her er det bare å glede seg til fortsettelsen.

Trener

To dårlige sesonger nå for Rekdal og en del begynner å bli utålmodige på resultater. Forståelig nok. Det han skal ha skryt for er hvordan han har ryddet opp i stallen på en bra måte. En god blanding mellom unge og rutinerte, og en gjeng som ser ut til å ville spille for Vålerenga.

Dessverre har det vært mye forskjellige varianter i den bakre firern som ikke har fungert. Wæhler har vært god, men etter han har det vært svært ujevnt og en haug av endringer. Det er godt å se at det hentes i noe nytt på backene, men det trengs også en ny stopper etter Wæhler og Nation. Beklager, men Larsen er bare ikke god nok for et topplag i Tippeligaen.

Det jeg egentlig er mest skeptisk over med Rekdal er hvordan vi ofte gir fra oss initiativet i kamper. Han har rykte på seg for å være en taktiker og god til å drepe kamper. Det har han ikke vært i Vålerenga denne sesongen, heller tvert i mot. Noe av skylden for det får vi supportere fordi vi er så kravstore at vi piper og slenger dritt hvis noen slår en støttepasning. Alle kan skjønne at spillerne blir usikre av slikt, men som trener er det vel bare å gi faen i det? Leder vi 1-0 med 15 min igjen trenger vi ikke tømme oss i angrep og spille oss ut av forsvar som om vi var Barcelona. Spill kynisk, slå litt langt og drep kampen, så får du heller få litt kritikk for kjedelig fotball. Det er tross alt bedre enn kritikk for dårlige resultater.

Også må det være lov til å stille spørsmål til hvor godt trente vi faktisk er når perioden vi slipper inn mest er de siste 15 minuttene.

Mange kritiserer bytter som gjøres underveis i kamper. Ofte ligger det andre ting enn taktikk bak de byttene, som f.eks småskader eller tomme for krefter. Det har trenerteamet langt bedre oversikt over enn samtlige på tribunen, så derfor ser jeg ingen grunn til å kommentere det ytterligere.

Neste sesong vil vise om vi klarer å nærme oss toppen enda mer. Hva som skjer hvis vi ikke klarer det vites ikke, men det er vel lov til å tro at det kan bety slutten på «I» som trener. Frem til da har vi klokketro på det Rekdal, Tandberg og resten driver med, men veien er fortsatt lang.

Supportere    

Interne stridigheter som har oppstått på diverse arenear denne sesongen lar vi ligge nå og vil derfor ikke tas opp på nytt i dette avsnittet.

Det er ikke bare på banen det har vært ujevnt, det har også vært tilfellet på tribunen.  På bortebane har det vært stabilt meget bra. Samarbeidet med de alternative har fungert bedre enn i fjor og folk har blitt med selv om det har vært tromme. I flere av kampene har vi hjulpet laget til poeng og gjort oss fortjent til å ha nummer 12 på ryggen. Gode eksempler på det er kampene i Skien og i Molde. Klippet der vi feirer tre poeng i Skien med «Vi har Omarsson» er gåsehud-garanti. Sjekk det ut!

At det ikke var så mange på midtuke-kampene i Bodø og Tromsø er det noen andre enn oss som skal ha skylden for. Uansett kan vi nok konkludere med at vi har gitt laget landets beste bortesupport denne sesongen. Det er meget gledelig.

Hjemme har det ikke vært like bra. Der er det litt for sjeldent at mange blir med og gjengen i midten får tidvis svært liten hjelp til å skape trykk. Vi fikk masse skryt for det siste kvarteret mot Tromsø på møtet som ble holdt med trenerne forrige uke. Etter den kampen husker jeg også at folk smilte fra øre til øre og hadde hatt det drit kult på tribunen, selv om kampen «bare» endte 1-0. Dessverre har ikke den følelsen blitt gjentatt mange nok ganger.

Oppmøtet har også vært svakt, spesielt mot slutten av sesongen. Likevel er det andre ting som er verre, nemlig hetsen mot egne spillere. Alle som står på Bredden eller har vært bortekamp denne sesongen vet hva jeg snakker om.  Trenerne forteller om spillere som er redd for å spille foran oss og at noen også blir hetset direkte via sosiale medier både i forkant og etterkant av kamper. Hva i alle dager er det som skjer med folk? Det er motstanderne som skal skjelve i buksene av å spille foran oss, ikke våre egne. Det her må bare bort!

I tillegg er det stort sett hver uke krangling mellom egne fans både på FB og Twitter. Der er vi desidert de verste i landet og hva er det godt for? Absolutt ingenting. Til jul i år ønsker jeg meg at han Zuckerberg legger ned Facebook og gjerne at Twitter blir med.

Klubben

Først av alt må det nevnes at det har blitt gjort en glimrende jobb med å få i gang byggingen av Vålerenga Stadion. Dessverre hadde ikke undertegnede muligheten til å delta på grunnsteinnedleggelsen, men ryktene sier at det ble et fint arrangement på sedvanlig Vålerenga-vis der alt var litt tatt på sparket. Stig-Ove virker også som en mann som virkelig brenner for denne klubben og det kommer man langt med.

Det som ikke er fullt så bra er hvordan kampene blir promotert. Dugnadsgjengen som styrer FB og Twitter-kontoen til klubben gjør en glimrende jobb, men det er også stort sett det som er av markedsføring rundt kamper. I disse tider hvor det er bingo når kampene spilles er promotering viktigere enn noengang. Se på Stabæk, de har reklamer på stort sett hver eneste T-banestasjon i hele Oslo, hvert fall der det reiser flest folk. Det er nok en deal Steen-Jensen har fiksa, men det gjør uansett vondt å se på at Stabæk er langt mer synlige i Oslos bybilde enn det vi er.

Dette er selvfølgelig et økonomisk spørsmål, men disse pengene vil jeg tro tjenes inn ved å få flere folk på kamp. Det trenger ikke koste veldig mye heller. Dele ut flyers på lørdager på Karl Johan, ha en liten stand på markedsdager i Bogstadveien, selge sesongkort på kjøpesentre nå før jul osv. Jeg vet ikke hva som funker og ikke, men noe burde gjøres. Og det som ikke koster allverden burde vel også testes?

Nå får vi håpe vinteren brukes godt på Valle og at vi får en opptur neste sesong, naturligvis helt uten hets mot egne spillere. Ventetiden til ferden mot seriegullet i 2016 starter er lang, men den forkortes av hyppige turer til Jordal Amfi. Takk for i år og vi ses på Jordal!

Bli med i Klanen du også. Og kjøp sesongkort.